Det er vel dette det går i.

Dette kan du ikke ta med gjennom sikkerhetskontrollen og ombord i flyet:

"Skarpe eller spisse gjenstander og våpen

Med skarpe eller spisse gjenstander menes:
• økser
• piler og dartpiler
• isbrodder (kramponger)
• harpuner og spyd
• isøkser og ishakker
• skøyter
• springkniver eller lommekniver med låsbart blad, uansett lengde på bladet
• kniver (også seremonielle eller dekorative), med bladlengde over 6 cm, laget av metall eller annet materiale som er sterkt nok til å kunne brukes som våpen.
• kjøttøkser
• macheter
• barberkniver og -blader, med unntak av barberblad i kassett
• sabler, sverd og kårder
• skalpeller
• sakser med bladlengde over 6 cm
• ski- og vandrestaver
• kastestjerner
• verktøy som kan brukes som spisst eller skarpt våpen, så som driller og bits, tapetkniver ("box cutters") og lignende ("utility knives"), sager, skrujern, brekkjern, hammere, nebbtenger, skiftenøkler og rørtenger, blåselamper."

Det står ingenting om veneflonsprøytespissar. Eg tek sjansen!

"Unnskyld at jeg banner"

Velkomen til helsevesenet. Eg veit ikkje om eg gler meg, eg. Fordi eg allereie etter eitt år ut i utdanninga kjenner meg litt att i beskrivelsen til Lona Gamst, sjukepleiaren som protesterte og sa opp jobben på akutten på Bærum sjukehus.

"At pasientene er en tapende part i all denne diskusjonen om budsjett og innsparing, er det ingen tvil om. Sitter du i helsekø, eller timevis i kø i et akuttmottak, eller er du utskrevet fra et sykehus og faktisk ikke er helt sikker på hva som egentlig har feilt deg eller hvilken behandling du har fått? Tiden til god informasjon og samtaler, spesielt i et akuttmottak, er nesten fraværende."

Les heile innlegget her.

98

tusenvis av invitasjonar
millioner av plukk å hugse
milliarder av smil
hundrevis av sjukdommar å pugge
førti tusen symptomar
ein prest som ikkje tek telefonen
to og ein halv time til inngangsmarsjaudition
og 98 dagar til den store dagen
(dersom presten tek telefonen)

we heart it

Sjå meir på denne fantastiske nettsida: We heart it. Her er ting eg hearter.

measure in love

det var då eg såg etter ein stad å bu

Då var det slik at eg ville ha eit kjøken som stort nok til fest, og balkong var ikkje feil. Eg ville og ha soverom nummer to slik at ein kunne få gjestar. Og litt grønt kring husveggene. Berre fornuftige argument for å kjøpe nettopp dette huset, fordi golvet var så fint:

litt kliss

foto: Chris Craymer (frå boka"Romance")

skratt

Ho var fire år gamal i rosa klede, og sat ved sida mi på 17-trikken. Ho såg seg ikring, møtte augene mine, smilte nærmast på ein høflig måte, litt som om ho var 28 år gamal, og lot blikket vandre til dei andre i vogna. Då byrja ho å fnise litt, medan ho skjulte smilet bak skitne (svineinfluensainfiserte?) hender. Etter kvart bobla det over, og jenta byrje le høgt. Barnehagetanta spurde ho kvifor ho lo.
"Jeg skratter når noen smiler til meg!" ropte ho ut. Vi kring ho smila enda meir. Ein heil barnehagegjeng på ein trikk gjer at kven som helst må smile.
"Ja, de smiler så mye at jeg bare SKRATTER og SKRATTER!" jubla jenta igjen, medan ho kasta på håret på prinsessevis. Stresskoffertmennene på trikken byrja le dei og. Når latterbølga slapp taket pusta ho på litt, før ho tok eit godt innpust og avslutta med premieutsegnet (- i god Jan Thomas-ånd);
"ÅÅÅO-mai-GAAAAD!"

jada. trikk er flott.

Ja

Reinsfjellet, originally uploaded by snilje.

Her sa eg ja. No har eg ring, og Håvard. Hurra!